Sundfarer Marte

Every guest was obliged to have food to sell to the travelers. Sundfarer Marte was legendary at Sundvolden Hotel.

Sundvolden Hotel

Et hvert gjestgiveri hadde plikt til å ha mat og fôring å selge til de veifarende. Forordningen om fergestedene var meget nøye og strenge. Fergemennene var så og si de første offentlige tjenestemenn. Kongens folk hadde fri skyss, det samme gjaldt for høyere embetsmenn med tjenerskap. Det var også mange som prøvde å snike seg over gratis. Dette var det strenge straffer for. En slik "falsk" reisende, skulle bankes, men dog ikke slåes i hjel. Det kom mange klager både fra de reisende og fra gjestgiveren. I et skriv fra 1648 står det at "Qvinden der haver herberge ved overfarten ved Steinsfjorden, ligger i ledertog med røvere, tyver, landløbere og skjælme, naar hun sætter reisende over, farer hun helt utækkelig afsted baade med fylderi og overskjælden paa dennem hun overfører, naar de hende ikke dobbelt derfor vilde førnøye". Dette er etter all sannsynlighet en klage fra en reisende. Denne "Qvindens" egen forklaring er ikke å finne, så saken er vanskelig å bedømme. Det er mulig at klagen kan ha vært en hevnakt.Mat til folk og fôring til hester måtte gjestgiveren skaffe. Når det kom til betaling, hadde gjestgiverne rett til å ta 1/3 mer en det som var vanlig på bygden. Litt ekstra skulle han ha for sitt arbeid dag og natt. Gjestgiverne drev ofte som bonde ved siden av.
Sundvolden utviklet seg etter hvert til et ganske stort gårdsbruk. I Kleivbekken ble det oppført bakestampe og mølle, og det er disse møllesteinene som utgjør bordplatene på Gildetunet i dag. Det var alltid stor trafikk på tunet, og veifarende kom gjerne i flokk og følge. Om vinteren kom store følger med hallingdøler etter isen. Bygdefolket på Ringerike slo seg sammen når de skulle reise til marked.